Krepsing | En sensommeraktivitet i ferskvann

Krepsing er en tradisjonell og populær aktivitet som har vært en del av norsk kultur i generasjoner. Det handler om å fange kreps, de små krepsdyrene som lever i våre ferskvannssystemer, og det er både en praktisk måte å skaffe mat på og en hyggelig fritidsaktivitet for hele familien.

Krepsing foregår typisk om høsten, særlig fra august til oktober, når krepsen er på sitt beste og kjøttet har best kvalitet. Det er en aktivitet som krever tålmodighet, litt kunnskap og riktig utstyr, men belønningen er både underholdning og en deilig måltid.

Utstyr du trenger

For å komme i gang med krepsing trenger du ikke mye. En krepskurv eller bøtte  til å samle kreps i. Det enkleste er å gå langs land, eller vasse i strandkanten med lommelykt. Drar man det et steg opp forbereder man ruten man skal gå med lommelykt ved å stikke trepinner man har festet kjøtt eller festet pelletsposer på ned i bunnen langs land med jevne mellomrom. Avstanden mellom pinnene bestemmes litt av muligheten til å sette ned pinner, hvor mange andre som er i området osv. En god regel er at man gjerne har 4-5 meter mellom pinnene for å dekke størst mulig området. Pellets varer lenge og sprer lukt meget effektivt. Kombinasjonen av pellets og litt fiskekjøtt om man har det tilgjengelig og pellets er uslåelig.

Satser man enda større bruker man krepseteiner, dette er et bur som senkes ned i vannet med agn inni. Du kan også bruke en enkel håv eller nett. Agn som fungerer godt er fisk, kjøtt eller spesielt tilberedt krepseagn. En bøtte eller sekk for å samle krepsen i er også praktisk å ha med seg.

Hvor og hvordan

Krepsing kan gjøres i elver, bekker, innsjøer og dammer – praktisk talt hvor som helst hvor det finnes kreps. Du senker krepskurven ned med agn inni, venter en stund, og trekker den opp igjen. Hvis du er heldig, sitter det kreps fast på agnet. Det krever litt øvelse å få tak i dem før de slipper, men det er nettopp det som gjør det morsomt. Lyser man på krepsen forfra med en hånd, slik at den blir blendet, mens man lydløst tar krepsen ved å få den andre hånden i posisjon bak krepsen har man en god kjangs. For å få godt tak presser man krepsen ned mot bunnen med tommel og pekefinger. Krepsens klør er ikke veldig falige og den kan heller ikke vende de bakover. Krepsens fluktreaksjon er å slå med halen for å svømme bort. Har man presset den ned mot bunnen stopper man dette. For å løfte den opp lar man tommel og pekefinger skli ned på siden av krepsens skall der kroppen er på det tykkeste. Den kan fortsatt slå litt med halen, men det er helt ufalig.

Beste tiden på døgnet er gjerne på kvelden og natten, når krepsen er mest aktiv. Da kommer den helt inn mot land på høsten. En stille, rolig plass gir ofte best resultat.

Tips for vellykket krepsing

Bruk friskt agn som lukter godt. Prøv ulike dybder og steder hvis du ser kreps i området etter mørkets frembrudd. Og husk å sjekke lokale regler og bestemmelser før du begynner – noen områder har restriksjoner på når og hvor du kan krepse.

Krepsing er en fin måte å komme seg ut i naturen på, nyte stillheten og kanskje ende opp med en herlig måltid etterpå. Det er en aktivitet som både barn og voksne kan nyte sammen, og som har stått på agendaen for norske familier siden langt tilbake.